Tårer… Kristina… menn gråter også, i smug kan hende, til Gud eller for seg selv. Også jeg gråter, ikke minst over å skulle slippe deg.

Om stykket

Mens mange av våre historiske skikkelser har blod på hendene, blir Kristina en fredsapostel gjennom sin edle gjerning; hun ofrer kjærligheten til den hun elsker for å oppnå fred.
Prinsesse Kristina er forelsket i Kongens gjøgler Gudleik, noe som er uforenlig med hva som skikker seg for en prinsesse. Kristina vil heller gå i kloster om hun ikke kan få elske sin Gudleik. Men når hennes far, kongen, truer med å henge Gudleik fordi han har forelsket seg i prinsessen, går hun med på å gifte seg med den spanske kongens bror mot at Gudleik slippes fri og ikke blir hengt.

Kongen, Håkon Håkonsson, omringes av dilemmaer og drives fra skanse til skanse mellom krig og konflikter, opprør og nære familiefeider. Ved at hans datter inngår giftemål med en i den spanske kongefamilien inngås en pakt som sikrer at det ikke blir krig mellom Norge og Danmark.
Som det kanskje er dem kjent prinsesse, har vår konge tre brødre som nå står gifteklare.
Sira Ferrant

Glødende kjærlighet og humor

Gard B. Eidsvolds bearbeiding av manus om historien Prinsesse Kristina er spekket av intenst drama, mystikk, musikk, ispedd masse humor. Stikkord er glødende kjærlighet, opprivende familiedilemmaer og et intenst maktspill mellom kirke og stat. Det store dramatiske punktet i Eidsvolds dramatisering er når det spanske sendebud kommer for å forsegle avtalen med Kong Håkon om giftemålet med Kristina bak hennes rygg. Slik blir det drama av!

I tillegg til Kristina, Kongen og Erkebispen møter vi i stykket blant annet Dronningen, Birgitta, Skalden, Kongens Fehird (rådgiver), kongens Hirdmenn, bonden Espen Sem og en i overkant optimistisk tolk.

«Kampen om Kristina» er ikke en korrekt historisk framstilling, men et folketeater for et bredt publikum. ”Vi driver kunstnerisk arkeologi for å få øye på oss selv i dag” sier Eidsvold om egen motivasjon. Det vi historisk vet, er at Prinsesse Kristina reiste i år 1257, giftet seg i år 1258 med den spanske kongens bror Don Filip, før hun dør barnløs fire år senere i Sevilla. Hun gravlegges i et kloster i byen Covarrubies. Hennes Sarkofag ble funnet på 1950-tallet.
Slottsfjellet stilisert ikon
«Mistro meg ikke herre. Vis nåde og barmhjertighet for meg, min sorg og mine selviske tårer. Vår kloke gjøgler har jeg gitt mitt hjerte. Jeg sover ikke lenger om natten Herre. Jeg vekkes av knuste tårer.»
Fra prinsesse Kristinas bønn i begynnelsen av forestillingen